Det går litt tid mellom innleggene her nå, og det skyldes dels at det blir stadig mindre hår å snakke om, og dels at jeg jobber meg vant til parykken min for å kunne lage en god guide til hva som er lurt å tenke på hvis og når man må ta steget dit.
Det jeg kan si er at jeg nå bruker den daglig, og selv om det tar litt tid å få den ordentlig på plass om morgenen, er det en befrielse i forhold til å prøve å dekke over nakne flekker med øyenskygge, hårpudder, hårdel og extensions som så vidt henger i noen få hårstrå.
Det blir en liten runde til med farge før jeg er fornøyd, det er ganske tydelig på nært hold hvor skillet mellom mine små lugg-tuster og parykken går – men det er mye bedre enn alternativet! 🙂
Det er mulig jeg legger noe mer merke til det enn før, men den siste tiden har flere medier presentert ulike historier om alopecia. Senest for noen dager siden skrev Dagbladet (print og) Pluss en artikkel om hvordan 24 år gamle Kristine plutselig sto der med bare flekker i hodet – og til slutt barberte av seg restene. Jeg digger denne saken, og jeg digger denne Kristine.
Bilde og overskrift hentet fra dagbladet.no (pluss)
Også VG har hatt noen saker, bl.a denne i sommer som omhandlet alopecia, under overskriften «livet som annerledes». Tabloid-forsidene har en forkjærlighet for denne vinklingen; «mistet håret !!!!» – som om det er såpass sensasjonelt og tragisk at det fortjener en førsteside.
På den ene siden blir jeg veldig glad når jeg ser en avisforside med et flekkete hode og overskrift i voldsom font – jo flere som ser den, jo flere får kanskje med seg at tilstanden finnes, og jo mindre sensasjon blir det forhåpentligvis å se et bart kvinnehode. På den andre siden bidrar de sensasjons-jagende overskriftene til at det blir nettopp det; uvanlig, unormalt og, korrekt nok, noe sjeldent som rammer 1,7% av befolkningen.
Derfor jubler jeg for Kristine, som i all offentlighet «ikke tar det så tungt» og som bare av og til slenger på seg parykken sin. Nå skal det være sagt at hun ser helt stunning ut der hun står – men det er ikke poenget. Ikke alle (og ikke jeg) er like tøffe – og uavhengig av at hun er vakker i utgangspunktet får hun kommunisert at det ikke er verdens undergang. Ikke engang i det utseende-besatte samfunnet vi befinner oss i. Tross alt er det verken selvforskyldt eller farlig. Det er faen så kjipt, men det finnes verre ting å pådra seg.
Alohair 