Det er en stund siden jeg lovet en «guide» (i all beskjedenhet) til parykkanskaffelse, men sent er som kjent bedre enn aldri. Og siden jeg nå har vært besatt av temaet det siste halve året, har jeg nå utviklet meg til en utrolig kravstor og slitsom kunde – som har stilt de fleste spørsmål og krav. For jeg har ikke vært ekstremt imponert over hva som finnes der ute. Spesielt ikke når man trenger spesialtilpasning for at noe som helst skal sitte sånn noen lunde på om man skulle finne på å nikke eller snu på hodet (i alle fall jeg gjør det fra tid til annen). Ikke minst er jeg lite imponert over 90-tallsstilen de aller fleste produsenter ser ut til å ha som mal. Dette har imidlertid skapt rom for business for dyktige frisører som kan farge, klippe og fikse slik at man kan se ut som en million dollars – i 2016-valuta. Jeg kommer tilbake til disse!

First things first:
Jeg har kun vurdert ektehårsparykker, og kan følgelig bare «guide» deretter. Det jeg imidlertid vet er at man har kommet ganske langt også i syntethår-verden, og det er mulig å få naturtro hår som også tåler varme og kan styles som ekte hår. Jeg har tidligere nevnt de største utfordringene  ut over å få tilpasset noe som passer.

Jeg har fremdeles til gode å se en parykk som kommer «rett fra esken» uten de ekstremt synlige knutene i hodebunnen. Og jeg har prøvd på meg mye forskjellig.

Follea går for å være parykkenes Rolls Royce. Både i kvalitet og pris. Jeg har hørt ekstremt mye bra om disse, og antakelig er det en grunn til det – men personlig ble jeg ikke spesielt imponert da jeg prøvde en Gripper. Verken håret eller bunnen virket noe særlig mer naturtro enn alternativene – prisen var derimot en hel del stivere. Dog er det nok ikke uten grunn at denne har tilhengere verden over, jeg har sett mange bilder av mennesker som ser helt fantastiske og naturlige ut i sine varianter. Spesielt gode alternativer har de ved fullstendig hårtap.

Joli Cameleon skal være utviklet spesielt for alopecia, men er ikke så lett å oppdrive her til lands. Dog er det mulig å komme i kontakt med forhandlere via Skandi Hair AS’ Facebookside.

Jon Renau er et merke jeg har prøvd selv, og av det jeg har sett til nå må jeg si at de har de mest moderne fargene og frisyrene. Mye rart å finne her også, og rødtonene er vanskelige å komme seg unna, men man slipper unna de verste tigerstripene. Hårkvaliteten varierer muligens fra den ene til den andre, men i de fleste av disse parykkene kjennes hårstråene i overkant tjukke og stive. Imidlertid har det kommet noen varianter med veldig fint hår, som minner mer om et europeisk. Utfordringen er mangel på kalde farger / asketoner – ellers finnes det ulike bunner og frisyrer for enhver smak. Spesielt Blake er populær, og denne (samt flere) finnes også i en fargeversjon som er mulig både å bleke og farge.

Fair Fashion er et italiensk merke, og bildet nederst til venstre i collagen over er et eksempel herfra. Her har de vært noen lunde på trendballen hva gjelder farger, men bunnen med knuter er den samme.

Belle Madame (som er vanskelig å finne gode informasjonssider om på nett) er en litt uoppdaget skatt, tror jeg. Også her finnes ulike varianter, med ulike typer av bunner og hår, dog er fargeproblemet det samme som med alle andre. De er heller ikke de mest moderne hva gjelder klipp og stil, og føles ganske 90-talls før en god runde med farge. Hårkvalitetsmessig slår jeg et slag for denne!

Alle bilder og beskrivelser over er basert på parykker som kommer rett fra esken (det er tross alt det man får prøvd rundt om kring i ulike salonger) – men de fleste kan klippes, farges og syes til, slik jeg har forstått det. Og akkurat farge er i grunnen det vanskeligste, etter min erfaring. Kommunebrun er ikke så lett å matche.. og selv om jeg har brukt en liten formue på å få parykken farget hos tålmodige og proffe parykksalonger, og vedlikeholdt med produkter mitt eget hår aldri har vært forunt, er det dessverre slik at etter en vask eller to, er det røde skjæret tilbake. På grunn av knutene har jeg heller ikke hatt skill i håret de siste 6 månedene, men dratt fronten litt bakover for å dekke over, og håret er dessverre blitt så stivt at jeg kan riste på hodet uten at det så mye som beveger seg. Det skal sies at håret, naturlig nok, kan variere fra enhet til enhet – det kommer jo gjerne fra ulike mennesker.. Så litt uflaks kan man jo ha. Det skal imidlertid også sies at det er ytterst få som har gjennomskuet min lille hemmelighet i denne perioden, jeg har til og med fått beskjed om at jeg er fin på håret – og spørsmål om jeg har klippet meg. Så helt galt har det ikke vært.

De fleste salonger tilbyr imidlertid spesialbestillinger hos de ulike produsentene, hvor man i mye større grad kan få skreddersydd noe som både sitter godt på, og ligner på det håret man har (hadde).

Jeg venter i spenning på min neste, som skal være klar allerede om en uke eller to – og så går jeg i gang med enda en bestilling, der alt jeg har lært skal komme til nytte;
Den skal ha fint, europeisk hår, French top / silk top, lace front og viktigst: min farge.Ved spesialbestillinger, som koster litt mer enn «off the rack», er det nemlig slik at man kan velge bort og legge til fra min klageliste over, når man har gjort seg noen erfaringer.
Det tar noen måneder og koster noen kroner, men det er det verdt. Sånn drømmer jeg om at den blir;