Alopecia-fokus

Det er mulig jeg legger noe mer merke til det enn før, men den siste tiden har flere medier presentert ulike historier om alopecia. Senest for noen dager siden skrev Dagbladet (print og)  Pluss en artikkel om hvordan 24 år gamle Kristine plutselig sto der med bare flekker i hodet – og til slutt barberte av seg restene. Jeg digger denne saken, og jeg digger denne Kristine.

Processed with Snapseed.
Bilde og overskrift hentet fra dagbladet.no (pluss)

Det er ganske lenge siden kk.no først skrev om Vibeke Klemetsen, som mistet håret en periode som 11-åring, og har i etterkant fulgt opp med flere saker om andre kvinner som har mistet håret på grunn av alopecia, som her  og her. Senest i går la kk.no ut denne saken.

Også VG har hatt noen saker, bl.a denne i sommer som omhandlet alopecia, under overskriften «livet som annerledes». Tabloid-forsidene har en forkjærlighet for denne vinklingen; «mistet håret !!!!» – som om det er såpass sensasjonelt og tragisk at det fortjener en førsteside.

På den ene siden blir jeg veldig glad når jeg ser en avisforside med et flekkete hode og overskrift i voldsom font – jo flere som ser den, jo flere får kanskje med seg at tilstanden finnes, og jo mindre sensasjon blir det forhåpentligvis å se et bart kvinnehode. På den andre siden bidrar de sensasjons-jagende overskriftene til at det blir nettopp det; uvanlig, unormalt og, korrekt nok, noe sjeldent som rammer 1,7% av befolkningen.

Derfor jubler jeg for Kristine, som i all offentlighet «ikke tar det så tungt» og som bare av og til slenger på seg parykken sin. Nå skal det være sagt at hun ser helt stunning ut der hun står – men det er ikke poenget. Ikke alle (og ikke jeg) er like tøffe – og uavhengig av at hun er vakker i utgangspunktet får hun kommunisert at det ikke er verdens undergang. Ikke engang i det utseende-besatte samfunnet vi befinner oss i. Tross alt er det verken selvforskyldt eller farlig. Det er faen så kjipt, men det finnes verre ting å pådra seg.

Advertisements

Et møte med Alopecia

Lene Alexandra publiserte tidligere i år et innlegg etter å ha holdt foredrag for Landsforeningen for Alopecia. Her deler hun historien til en av jentene hun traff, en historie som mange kan kjenne seg igjen i når det gjelder opplevelsen av at håret forsvinner, angsten for å sjekke hodeputen eller gulvet i dusjen om morgenen, og fortvilelsen over at støtte til parykk eller hårerstatning brått reduseres til det som bare kan anses som en symbolsk sum når man blir 18.

Les innlegget på Lene Alexandras blogg her. Bildet er lånt fra innlegget.

Alopecia1_1