Power food

Jeg er ikke spesielt begeistret for grøt – men dette kan jeg lære å leve med til frokost!

Havre- og chiagrøt med nøtter, honning og bær er bedre enn det høres ut, og jeg er rimelig sikker på at ordentlige powerfoodere ville blitt imponert (for selv om det er januar og alt, og dette helst skulle vært min hverdagsrutine, innrømmer jeg glatt at det antakelig blir smågodt litt senere – dette kalles å kompensere).


Trikset er å ha ferdigkuttede nøtter tilgjengelig, ellers blir det for mye mas (spesielt om morgenen). Jeg har mandler, valnøtter og paranøtter (fulle av selen og gode antioksidanter) stående i en krukke. Og så prøver jeg så godt jeg kan å få det til å se bloggvennlig delikat ut.


Advertisements

Guide – del 1

Det er en stund siden jeg lovet en «guide» (i all beskjedenhet) til parykkanskaffelse, men sent er som kjent bedre enn aldri. Og siden jeg nå har vært besatt av temaet det siste halve året, har jeg nå utviklet meg til en utrolig kravstor og slitsom kunde – som har stilt de fleste spørsmål og krav. For jeg har ikke vært ekstremt imponert over hva som finnes der ute. Spesielt ikke når man trenger spesialtilpasning for at noe som helst skal sitte sånn noen lunde på om man skulle finne på å nikke eller snu på hodet (i alle fall jeg gjør det fra tid til annen). Ikke minst er jeg lite imponert over 90-tallsstilen de aller fleste produsenter ser ut til å ha som mal. Dette har imidlertid skapt rom for business for dyktige frisører som kan farge, klippe og fikse slik at man kan se ut som en million dollars – i 2016-valuta. Jeg kommer tilbake til disse!

First things first:
Jeg har kun vurdert ektehårsparykker, og kan følgelig bare «guide» deretter. Det jeg imidlertid vet er at man har kommet ganske langt også i syntethår-verden, og det er mulig å få naturtro hår som også tåler varme og kan styles som ekte hår. Jeg har tidligere nevnt de største utfordringene  ut over å få tilpasset noe som passer.

Jeg har fremdeles til gode å se en parykk som kommer «rett fra esken» uten de ekstremt synlige knutene i hodebunnen. Og jeg har prøvd på meg mye forskjellig.

Follea går for å være parykkenes Rolls Royce. Både i kvalitet og pris. Jeg har hørt ekstremt mye bra om disse, og antakelig er det en grunn til det – men personlig ble jeg ikke spesielt imponert da jeg prøvde en Gripper. Verken håret eller bunnen virket noe særlig mer naturtro enn alternativene – prisen var derimot en hel del stivere. Dog er det nok ikke uten grunn at denne har tilhengere verden over, jeg har sett mange bilder av mennesker som ser helt fantastiske og naturlige ut i sine varianter. Spesielt gode alternativer har de ved fullstendig hårtap.

Joli Cameleon skal være utviklet spesielt for alopecia, men er ikke så lett å oppdrive her til lands. Dog er det mulig å komme i kontakt med forhandlere via Skandi Hair AS’ Facebookside.

Jon Renau er et merke jeg har prøvd selv, og av det jeg har sett til nå må jeg si at de har de mest moderne fargene og frisyrene. Mye rart å finne her også, og rødtonene er vanskelige å komme seg unna, men man slipper unna de verste tigerstripene. Hårkvaliteten varierer muligens fra den ene til den andre, men i de fleste av disse parykkene kjennes hårstråene i overkant tjukke og stive. Imidlertid har det kommet noen varianter med veldig fint hår, som minner mer om et europeisk. Utfordringen er mangel på kalde farger / asketoner – ellers finnes det ulike bunner og frisyrer for enhver smak. Spesielt Blake er populær, og denne (samt flere) finnes også i en fargeversjon som er mulig både å bleke og farge.

Fair Fashion er et italiensk merke, og bildet nederst til venstre i collagen over er et eksempel herfra. Her har de vært noen lunde på trendballen hva gjelder farger, men bunnen med knuter er den samme.

Belle Madame (som er vanskelig å finne gode informasjonssider om på nett) er en litt uoppdaget skatt, tror jeg. Også her finnes ulike varianter, med ulike typer av bunner og hår, dog er fargeproblemet det samme som med alle andre. De er heller ikke de mest moderne hva gjelder klipp og stil, og føles ganske 90-talls før en god runde med farge. Hårkvalitetsmessig slår jeg et slag for denne!

Alle bilder og beskrivelser over er basert på parykker som kommer rett fra esken (det er tross alt det man får prøvd rundt om kring i ulike salonger) – men de fleste kan klippes, farges og syes til, slik jeg har forstått det. Og akkurat farge er i grunnen det vanskeligste, etter min erfaring. Kommunebrun er ikke så lett å matche.. og selv om jeg har brukt en liten formue på å få parykken farget hos tålmodige og proffe parykksalonger, og vedlikeholdt med produkter mitt eget hår aldri har vært forunt, er det dessverre slik at etter en vask eller to, er det røde skjæret tilbake. På grunn av knutene har jeg heller ikke hatt skill i håret de siste 6 månedene, men dratt fronten litt bakover for å dekke over, og håret er dessverre blitt så stivt at jeg kan riste på hodet uten at det så mye som beveger seg. Det skal sies at håret, naturlig nok, kan variere fra enhet til enhet – det kommer jo gjerne fra ulike mennesker.. Så litt uflaks kan man jo ha. Det skal imidlertid også sies at det er ytterst få som har gjennomskuet min lille hemmelighet i denne perioden, jeg har til og med fått beskjed om at jeg er fin på håret – og spørsmål om jeg har klippet meg. Så helt galt har det ikke vært.

De fleste salonger tilbyr imidlertid spesialbestillinger hos de ulike produsentene, hvor man i mye større grad kan få skreddersydd noe som både sitter godt på, og ligner på det håret man har (hadde).

Jeg venter i spenning på min neste, som skal være klar allerede om en uke eller to – og så går jeg i gang med enda en bestilling, der alt jeg har lært skal komme til nytte;
Den skal ha fint, europeisk hår, French top / silk top, lace front og viktigst: min farge.Ved spesialbestillinger, som koster litt mer enn «off the rack», er det nemlig slik at man kan velge bort og legge til fra min klageliste over, når man har gjort seg noen erfaringer.
Det tar noen måneder og koster noen kroner, men det er det verdt. Sånn drømmer jeg om at den blir;

Om å gripe etter halm-(hår)strå

Puh! Lovlig lenge siden sist – men nå nærmer det seg jul, og etter hvert juleferie – og jeg skal ta meg litt mer tid til å oppdatere bloggen med status, og hva jeg har lært og lest siden sist. Det er nemlig en hel del, så stay tuned!

Selv om det ikke akkurat har gått helt rette veien de siste månedene (og året), hvor dusjen er tett av hår og nye hårløse flekker dukker opp raskere enn jeg kan si alopecia – dukker det også opp noen nye dotter med hårstrå her og der.

Det første bildet er fra september, det neste fra november. Litt mer hår i front er byttet ut med litt mindre hår overfor øret. Totalt sett ser det verre ut enn noensinne, men jeg er likevel littegrann ekstatisk over håret som ser ut til å etablere seg rundt hårfestet. Det gjør det nemlig hakket enklere å få en parykk til å se naturlig ut – og det gjør at jeg føler meg hakket mer vel (eller mindre uvel, alt ettersom) i skautet mitt fra Holzweiler når jeg legger meg om kvelden. Her er det om å gjøre å feire de små seire – så lenge de varer 🙂

Tegning, form og farge

Selv om jeg stort sett sverger til øyenskygge både for å dekke manglende hårstrå, fylle ut eller skape inntrykk av hårfeste, eller for å kamuflere litt feil farge på en parykk eller hårdel, – så har jeg snust opp flere alternativer i det siste.

Disse er egentlig laget for å skjule ettervekst, men de kan også gjøre små lyse dunhår litt mørkere og ikke minst korrigere farge på en parykk eller hårdel, spesielt der den eventuelt blandes med eget hår.

 

Sprayen fra L’Oréal varer ikke så lenge om man bruker den på en hel parykk, men resultatet er faktisk ikke verst om man klarer å spraye jevnt (mitt første forsøk resulterte i et spørsmål om hvorfor jeg plutselig hadde svarte flekker i håret).

magic-retouch

Jeg skal lage en liten how-to-sak om det er interesse for det! 🙂

Learning by doing

Nå har jeg brukt parykken i et par knappe måneder, og det er på tide med en aldri så liten fot i bakken – aka en evaluering. Som lovet kommer det også en oversikt over ulike parykktyper om litt, dette er kun mine egne, relativt nyvunne erfaringer.

Nå skal det sies at det skulle nok mye til for at jeg skulle bli fornøyd i situasjonen, men jeg har lært en del til neste gang jeg skal velge en parykk. Under har jeg listet opp noe av det jeg savner mest nå (i tillegg til det å ha mitt eget hår), og er ting som kan være greit å tenke på ved anskaffelse:

1. Noe som ligner på ekte hodebunn, uten synlige punkter der hårene er knytt på.
Spesielt om man ikke har eget hårfeste i front og bruker lace fronten til dette, er det veldig mye mer avslørende om det er mørke knotter synlig her. Dette er ikke nødvendigvis noe man tenker på første gang..

2. Europeisk hår, og ikke hår som er mange ganger tykkere enn det man selv gjerne har i Norden..

3. Kald, nordisk farge,  fremfor gyldne lokker.
Det er vanskelig å få asiatisk hår i kalde farger, og til tross for en real farging hos parykkekspert for å bli kvitt rødbrun bunn og gyllenblonde tupper til fordel for askenyanser, er og blir fargen rødlig – og en ny CC-cream (aka «lilla-sjampo» i kurformat) for brunetter har fått oppgaven.