Wiggin’ it

Det går litt tid mellom innleggene her nå, og det skyldes dels at det blir stadig mindre hår å snakke om, og dels at jeg jobber meg vant til parykken min for å kunne lage en god guide til hva som er lurt å tenke på hvis og når man må ta steget dit.

Det jeg kan si er at jeg nå bruker den daglig, og selv om det tar litt tid å få den ordentlig på plass om morgenen, er det en befrielse i forhold til å prøve å dekke over nakne flekker med øyenskygge, hårpudder, hårdel og extensions som så vidt henger i noen få hårstrå.

Det blir en liten runde til med farge før jeg er fornøyd, det er ganske tydelig på nært hold hvor skillet mellom mine små lugg-tuster og parykken går – men det er mye bedre enn alternativet!🙂

Integrere

 

Alopecia-fokus

Det er mulig jeg legger noe mer merke til det enn før, men den siste tiden har flere medier presentert ulike historier om alopecia. Senest for noen dager siden skrev Dagbladet (print og)  Pluss en artikkel om hvordan 24 år gamle Kristine plutselig sto der med bare flekker i hodet – og til slutt barberte av seg restene. Jeg digger denne saken, og jeg digger denne Kristine. 


Det er ganske lenge siden kk.no først skrev om Vibeke Klemetsen, som mistet håret en periode som 11-åring, og har i etterkant fulgt opp med flere saker om andre kvinner som har mistet håret på grunn av alopecia, som her  og her. Senest i går la kk.no ut denne saken.

Også VG har hatt noen saker, bl.a denne i sommer som omhandlet alopecia, under overskriften «livet som annerledes». Tabloid-forsidene har en forkjærlighet for denne vinklingen; «mistet håret !!!!» – som om det er såpass sensasjonelt og tragisk at det fortjener en førsteside.

På den ene siden blir jeg veldig glad når jeg ser en avisforside med et flekkete hode og overskrift i voldsom font – jo flere som ser den, jo flere får kanskje med seg at tilstanden finnes, og jo mindre sensasjon blir det forhåpentligvis å se et bart kvinnehode. På den andre siden bidrar de sensasjons-jagende overskriftene til at det blir nettopp det; uvanlig, unormalt og, korrekt nok, noe sjeldent som rammer 1,7% av befolkningen.

Derfor jubler jeg for Kristine, som i all offentlighet «ikke tar det så tungt» og som bare av og til slenger på seg parykken sin. Ikke alle (og ikke jeg) er like tøffe – men hun får kommunisert at det ikke er verdens undergang. Ikke engang i det utseende-besatte samfunnet vi befinner oss i. Tross alt er det verken selvforskyldt eller farlig. Det er faen så kjipt, men det finnes verre ting å pådra seg.

 

Off the top of my head…

Lenge så det ut til at håret på toppen av hodet ble værende og kunne dekke over kanten på hårdelen, som går rundt bakhodet, omtrent som håret på en munk. Sånn gikk det ikke..

Det begynner å bli vanskelig å få festet hårdelen med klemmer, det er lite å feste i, så parykk er nå anskaffet og ligger foreløpig og blomstrer i en eske. Mer om denne kommer om litt!

Jeg er nå tilbake på flytende kortison (Dermovat) som jeg smører på de hårløse flekkene hver dag. Dette skal kun gjøres 2 uker av gangen, for så å ha en pause. Merk at huden i hodebunnen kan bli fryktelig tørr av denne behandlingen, i tillegg til at kortison gjør huden tynn og sårbar – altså er det viktig å skjerme behandlede områder for sol!

Kjappe flekker fra februar til juni!

Det første bildet er tatt i februar. Det neste er tatt i april, og det siste er tatt i juni.
Den lille serien viser vel det som er et ganske klassisk forløp, hvor flekkene flytter seg omkring. Selv har jeg ikke opplevd dette før, forrige gang jeg hadde et tilsvarende hissig utbrudd av alopecia, vokste flekkene seg raskt store, og så forble de slik mens resten av håret også forble på plass. Deretter vokste det sakte men sikkert ut igjen.

Denne gangen vokser hår ut samtidig som det faller av andre steder, hvilket er mye mer frustrerende og uforutsigbart. Slik har bakhodet mitt sett ut det siste halve året.

På bildet i midten kan også flekkene på begge sider skimtes. Selv om de ikke synes like godt på det siste bildet, er de der fremdeles, mens noen flekker midt bak på hodet har vokst ut igjen. I de største flekkene er det kommet en del lys dun (av alle ting), samtidig som det faller av nye steder, som i nakken og på toppen av hodet.

Nisim – part three…

Nå har jeg kanskje nevnt Nisim nok ganger her på bloggen, men jeg lovet jo en update etter å ha brukt shampo og ekstrakt etter bruksanvisningen. Fordi dette er det eneste produktet jeg er blitt anbefalt av en frisør uten egeninteresse av salget.

Jeg har for øvrig fremdeles ikke brukt det som jeg skulle.
Men; jeg oppdaget at jeg ble litt fet og rar i hodebunnen av shampoen, noe frisøren min sa kunne forekomme dersom jeg ikke valgte den som var rett for min hodebunn. Burde antakelig hørt på henne fra starten av, i stedet for å trampe av sted med en illusjon om at jeg vet best selv.

Ettersom jeg hadde hørt at man (i slike situasjoner hvor man har vært ordentlig besserwisser, eller bare kjøpt feil) kunne få bytte til den varianten man burde hatt, kontaktet jeg Nisim, som fikset saken på null komme svisj gjennom apoteket jeg hadde handlet i. Altså skal jeg nå prøve varianten for normal til fet hodebunn, selv om jeg har verdens tørreste hår (hadde, er vel kanskje mer riktig å si).

Litt av grunnen til at jeg har utsatt dette regimet, og ikke villet vaske håret hver dag, slik det anbefales første uken, er at det er nokså tidkrevende å starte dagen med hårvask, med tanke på alt som må fønes, sminkes, klipses på og sprayes på plass etterpå. Med en parykk innen rekkevidde virker dette prosjektet straks mer overkommelig. Stay tuned.

Kom for øvrig over en artikkel om selskapet bak Nisim, og daglig leder, som tidligere har kommentert mitt innlegg om Nisim her på bloggen. Imponerende vekst, drevet av to gründere. God kundeservice (ref. over) hjelper antakelig også på!

Fra litt til litt mer parykk..

Det er en stund siden jeg har lagt ut noen status på egen alopecia her, men jeg bruker fortsatt hårdelen (en del av en parykk) jeg fikk rundt påsketider. Mens noen områder begynner å få litt nytt hår (som ser ut som mitt normale hår i de minste flekkene, og som lyst babydun i de største), har det rast av andre steder. Det er med andre ord litt problematisk både å få dekket over kanten på hårdelen, og de flekkene den ikke dekker samtidig. Ikke minst er det problematisk (og ikke så rent lite ulekkert heller) når det kommer et vindpust eller man blir litt svett i solen og øyenskyggen i hodet begynner å renne (av).

Jeg har brukt så mye tid og energi på å bekymre meg for om hvert eneste hårstrå er lagt på riktig sted og sprayet fast, at da jeg bestemte meg for å skaffe meg en parykk å ha i bakhånd, i tilfelle hårdelen plutselig ikke er nok lenger, føltes det nesten som en lettelse.

Altså; når jeg kaller det en «lettelse», så er det etter en ganske lang prosess for å akseptere det faktum at en parykk kanskje er den enkleste løsningen akkurat nå. For jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg slapp dette, og at hår på hodet fremdeles var noe kunne ta for gitt.

Denne «lettelsen» varte for øvrig også omtrent til jeg begynte å undersøke saken. Dvs: forvillet meg inn i jungelen av merker, hårtyper, festemåter og meninger. En drøy måned senere er jeg litt klokere, ganske mye mer kresen, og lider av enda mer beslutningsvegring. Alt jeg har lest, sett, prøvd og spurt om fortjener et eget innlegg, som kommer om litt.

Disse bildene er av de bedre alternativene jeg hittil har prøvd, alle med ekte hår, og såkalt «lace front». Det skal sies at bildene er tatt før noe som helst er gjort, altså ingen tilpasning, farging, klipp eller hårfeste. Etter noen titalls prøverunder har jeg skjønt at det man prøver rett fra esken ikke må forveksles med endelig resultat.

 

Bald and beautiful

I denne bloggen fokuseres det mye på å skjule sin alopecia, dekke til hårløse flekker og ikke minst utforsking av ulike måter å få håret til å vokse tilbake. Grunnen til det er at jeg, i min livssituasjon, har valgt å prøve å skjule hårtapet så langt det lar seg gjøre, og ønsker å gi noen tips eller råd til andre som gjør det samme. Fordi det er den minst belastende måten for meg å håndtere situasjonen på. Det betyr ikke at jeg ikke er dypt imponert over de som våger å ta av løshåret og gå ut i verden med hevet, bart eller flekkete hode – for det er jeg. Virkelig. Og av og til tenker jeg på å gjøre det samme; barbere av restene og gi faen i hva folk måtte mene om å se det. Det er mulig jeg kommer dit etter hvert. I mellomtiden forsker jeg videre på gode hårdeler, behandlinger og kostholdsrutiner – og heier på dere som enten gjør det samme, eller som møter sommeren med bart hode.

Enn så lenge kan jeg anbefale noen klikk på Instagram:
instabytess
myalopeciastory
maureendjvg