Nå har jeg brukt parykken i et par knappe måneder, og det er på tide med en aldri så liten fot i bakken – aka en evaluering. Som lovet kommer det også en oversikt over ulike parykktyper om litt, dette er kun mine egne, relativt nyvunne erfaringer.

Nå skal det sies at det skulle nok mye til for at jeg skulle bli fornøyd i situasjonen, men jeg har lært en del til neste gang jeg skal velge en parykk. Under har jeg listet opp noe av det jeg savner mest nå (i tillegg til det å ha mitt eget hår), og er ting som kan være greit å tenke på ved anskaffelse:

1. Noe som ligner på ekte hodebunn, uten synlige punkter der hårene er knytt på.
Spesielt om man ikke har eget hårfeste i front og bruker lace fronten til dette, er det veldig mye mer avslørende om det er mørke knotter synlig her. Dette er ikke nødvendigvis noe man tenker på første gang..

2. Europeisk hår, og ikke hår som er mange ganger tykkere enn det man selv gjerne har i Norden..

3. Kald, nordisk farge,  fremfor gyldne lokker.
Det er vanskelig å få asiatisk hår i kalde farger, og til tross for en real farging hos parykkekspert for å bli kvitt rødbrun bunn og gyllenblonde tupper til fordel for askenyanser, er og blir fargen rødlig – og en ny CC-cream (aka «lilla-sjampo» i kurformat) for brunetter har fått oppgaven.