Det er en stund siden jeg har lagt ut noen status på egen alopecia her, men jeg bruker fortsatt hårdelen (en del av en parykk som er tilpasset meg ut fra avstøpning av hodet) jeg fikk rundt påsketider. Mens noen områder begynner å få litt nytt hår (som ser ut som mitt normale hår i de minste flekkene, og som lyst babydun i de største), har det rast av andre steder. Det er med andre ord litt problematisk både å få dekket over kanten på hårdelen, og de flekkene den ikke dekker samtidig. Ikke minst er det problematisk (og ikke så rent lite ulekkert heller) når det kommer et vindpust eller man blir litt svett i solen og øyenskyggen i hodet begynner å renne (av).

Jeg har brukt så mye tid og energi på å bekymre meg for om hvert eneste hårstrå er lagt på riktig sted og sprayet fast, at da jeg bestemte meg for å skaffe meg en parykk å ha i bakhånd, i tilfelle hårdelen plutselig ikke er nok lenger, føltes det nesten som en lettelse.

Altså; når jeg kaller det en «lettelse», så er det etter en ganske lang prosess for å akseptere det faktum at en parykk kanskje er den enkleste løsningen akkurat nå. For jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg slapp dette, og at hår på hodet fremdeles var noe kunne ta for gitt.

Denne «lettelsen» varte for øvrig også omtrent til jeg begynte å undersøke saken. Dvs: forvillet meg inn i jungelen av merker, hårtyper, festemåter, materialer og bunner. En drøy måned senere er jeg litt klokere, ganske mye mer kresen, og lider av enda mer beslutningsvegring. Alt jeg har lest, sett, prøvd og spurt om fortjener et eget innlegg, som kommer om litt.