Jeg har som nevnt trålet nettet for gode blogger med informasjon om og inspirasjon i en hverdag med alopecia – og kom over en nydelig svensk jente som blogger om sin hverdag (uten at alt handler om hår/ikke hår)! Hun er utrolig søt, og tar bl.a. bilder av seg selv i ulike parykker (og selger i blant unna en del av dem), og legger ut små videosnutter hvor hun svarer på spørsmål fra sine lesere. Sjekk ut bloggen her!
Forfatter: alohair
Støtte til hårerstatning
Det kan være kostbart å måtte gå til anskaffelse av hårerstatning, enten det er mengder av extensions, en tilpasset hårdel eller en parykk. Heldigvis får man litt støtte til å dekke utgifter til parykk / tilpassede delparykker, som jo er kostnader man skulle ønske man slapp, på alle måter. Søknad leveres til NAV, sammen med legeerklæring, og man får da mulighet til selv å velge hvilken parykksalong man ønsker å benytte støtten hos.
Informasjon om dette finnes bl.a. på Landsforeningen for Alopecias nettsider.
Satsene for stønad til parykk for 2016 er kr 5 605,-. Maksimal stønad til individuell tilpasset parykk ved særskilte medisinske vilkår er på 14 505 kr per kalenderår. Satsene finner du hos NAV.
Link til søknadsskjema kan være litt knotete å finne frem til, men ligger også på NAVs side her.
Smart hårbøyle
Etter å ha sett et bilde av en helt fantastisk, bred hårbøyle i skinn i ELLE, startet jeg jakten på den i alle nettbutikker jeg kom over. Nå skal det sies at modellen som bar den hadde et hode fullt av volumiøst hår, og det hele ville se en smule annerledes ut på meg. Den ville likevel funket i form av å dekke over hårløse flekker på sidene av hodet, og trekke håret i front bakover for å dekke over manglende hår på bakhodet. Problemet var imidlertid at den var laget av Jennifer Behr, kostet rundt 1200 kr., og var vanskelig å få tak i (så vanskelig at jeg ikke finner et eneste bilde heller). Løsningen ble å gå til innkjøp av et stort stykke tynt, mykt, svart kalveskinn hos en buntmaker (!), en enkel hårbøyle hos H&M, og begynne å sy. Jeg laget den litt smalere enn originalen, her kan man justere bredden etter behov. Veldig enkelt!
Om noen skulle trenge «oppskrift»:
Ta mål av hårbøylens «lengde», og mål opp et tilstrekkelig langt skinnstykke (husk å legge til litt for å få skinnet rundt og festet på innsiden av bøylen i endene). Bredden klipper du til etter ønske. Det letteste er å sy skinnet sammen på langs som en pølse, eller et «trekk» til hårbøylen, og bare trekke det på hårbøylen før du skal sy enden(e) sammen.
Man kan også gjøre det litt mer avansert, med en «twist» eller knute på siden eller foran, som for eksempel på denne:
Bildet er lånt fra lyst.com
«Hårpudder» for tykkere hårstrå
Jeg har tidligere skrevet om mitt «øyenskyggetriks» for å skjule hårløse flekker og fjerne kontrasten mellom lys hodebunn og evt. mørkere hår. Selv om jeg ikke kan svare for eventuelle uheldige effekter av å påføre sminke på hodebunnen, har jeg ikke opplevd at det forhindrer gjenvekst eller skaper andre problemer (med unntak av litt griseri på hodeputen om natten). Et alternativ er såkalte «hairfillers», som det finnes en rekke varianter av. Jeg har testet denne fra Viviere, men man kan finne Toppik hos frisøren, og andre varianter, som f.eks. Nanogen, på apoteket.
Disse beholderne består av et slags farget pulver (av keratin), som er bittesmå fibre som fester seg til hårstråene og gir inntrykk av fyldigere hår. Min erfaring er imidlertid at de ikke fester seg så godt til hodebunnen, og egner seg derfor ikke like godt til å skjule større flekker. Jeg har brukt det i tillegg til øyenskyggen, for å gi det håret som ligger over flekken litt ekstra fylde, og dette er en fin løsning om man har mer «jevnt»/diffust håravfall fremfor nakne flekker. Litt griseri på hodeputen vil det uansett bli om man ikke vasker håret / hodebunnen hver kveld.
Når det gjelder hodeputen, eller mer presist putetrekket, fortjener det et eget innlegg. Her er det også grep man kan ta for å forhindre floker og slitasje på hår (og hud) – det kommer jeg tilbake til!
Mat som medisin?
Jeg har lest mye om hvordan mat kan påvirke hårtap og mer spesifikt alopecia. AIP – The Autoimmune Protocol – er mye omtalt. Da denne dietten innebærer ganske store omlegginger i kostholdet, og ikke minst ekskluderer en del mat jeg syns det er veldig tungt å gi slipp på, har jeg vegret meg veldig for å teste det ut. For eksempel egg, meieriprodukter, korn, nøtter, for mye fruktsukker og alkohol…
Jeg har imidlertid funnet ut at litt mer kunnskap ikke kan skade, og man kan ta inn elementer av dette konseptet – ved å spise litt mer «smart mat» og kanskje kutte ut noe av det som beviselig ikke er bra. Mitt steg 1 er å lese en bok om temaet som jeg har bestilt på Amazon. Fortsettelse følger…
Da jeg lette etter informasjon om dette kom jeg over en annen blogg som med fordel kan sjekkes ut! Her skriver en kvinne om sin hverdag med Crohns sykdom, alopecia og AIP-kosthold. Du kan lese bloggen hennes her.
Mine favoritt-extensions
De siste årene har jeg vært nødt til å ha extensions i håret til enhver tid, noen perioder mer enn andre. En hårløs flekk kan ta tid før den begynner å dekkes av hår igjen, og det tar enda lengre tid før det blir lengde på det nye håret. Tidligere hadde jeg ganske langt hår, og hadde noen få fester for å få litt fylde i påvente av mitt eget som var på vei ut. Nå har jeg verken langt eller fyldig hår, men til gjengjeld mange flere fester for å dekke over de områdene hvor det fullstendig mangler hår.
HairTalk er relativt smale remser av hår, som tapes på ditt eget i en «sandwich» – altså på hver side av en horisontal remse av ditt eget hår. Etter hvert som håret vokser ut, må festene flyttes oppover, jeg har gjort dette ca hver 6. uke, men hvor ofte som er nødvendig avhenger av hvor fort håret ditt vokser. Steller du pent med dem, kan de samme festene flyttes igjen og igjen, og vare opp til et år før de må byttes ut.
Bildet er lånt fra HairTalks egne sider, du kan se flere og lese mer her.
Enkel kamuflasje av hårløse flekker
Man blir etter hvert nokså kreativ når når man prøver å skjule stadig flere hårløse flekker på hodet. Jeg har naturlig ganske mørkt hår, hvilket gjør bleke, nakne flekker ekstra synlige. Noe av det første jeg gjorde var å finne en matt, mørk brun øyenskygge til å «sminke» flekkene med, og dette er fremdeles mitt enkleste triks for kjapt å kamuflere dem blant det håret jeg har. Jo større flekker, desto mer omfattende arbeid, men det er like fullt den beste quick fix jeg har kommet frem til så langt.
Jeg bruker en mineraløyenskygge fra ArtDeco, som jeg dessverre tror er gått ut av produksjon, men det finnes mange tilsvarende alternativer. Øyenbrynsskygger er også ofte matte og naturlige i fargene. Det viktigste er at den er uten skimmer, hensikten er å fjerne kontrasten mellom den lyse hodebunnen og håret som ligger over med en farge som er mest mulig lik din egen hårfarge.
Det finnes også vannfaste alternativer hovedsakelig ment for å tegne på øyenbryn. Jeg anbefaler imidlertid å vaske bort sminken slik at hodebunnen blir renset og får et pusterom, og evt. kan påføres det man måtte bruke av behandling, når man vasker håret.
Pust…
Stress antas å være en trigger av alopecia, hvilket naturligvis er upraktisk ettersom det å miste håret er relativt stressende i seg selv. Jeg har lett for å la meg stresse og bekymre mer enn strengt tatt nødvendig, og i travle tider blir dette gjerne i kombinasjon med for få og for dårlige måltider, og for mye koffein og sukker for å holde tempoet oppe. Ingen suksessoppskrift, kan jeg fortelle.
I det siste har jeg prøvd å fokusere på å puste, få ned pulsen, og endre tankemønsteret. For mange er yoga løsningen (noe jeg skal ta meg tid til å utforske ordentlig), for meg har noe så enkelt som en app vært til stor hjelp for å roe ned, puste med magen og trene på ikke å la bekymringer og negative tanker ta overhånd. Headspace er den app’en jeg har testet (det finnes mange alternativer). Andy, som guider deg gjennom 10-15 minutter lange øvelser, har en ganske unik historie (som innebærer at han dro til Himalaya for å studere meditasjon og ble tibetansk munk i Nord-India!) og ikke minst en ekstremt behagelig stemme. Riktig pust ligger til grunn for øvelsene, og man lærer å akseptere tanker og bekymringer uten å bruke energi på dem. Litt som skyer på himmelen; man ser at de er der, og man kan gjøre lite med dem – men man trenger heller ikke henge seg opp i dem. Over dem er himmelen som kjent blå.
Selv om det kan være utfordrende å finne tid til å få gjennomført slike øvelser jevnlig, er det overkommelig å ta 10 minutter i løpet av dagen. Selv har jeg til og med sittet med lukkede øyne på bussen for å få min daglige dose. Om det ikke i seg selv får håret til å vokse, er jeg overbevist om at et mer balansert og rolig sinn er nøkkelen til mye – ikke minst stressreduksjon. Skade kan det i alle fall ikke. Lykke til!
Kortisoninjeksjoner
Mine hårløse flekker har blitt utsatt for en hel del ulike behandlingsforsøk, deriblant kortisonsprøyter.
Da jeg forrige gang opplevde å miste håret hadde jeg en del store områder hvor det var helt bart, og enkelte mindre flekker. I de mindre flekkene fikk jeg etter hvert satt kortisonsprøyter, for å se hvorvidt dette hadde noen effekt. Det første jeg opplevde (noen uker etter injeksjonene) var en liten «grop» der hvor sprøytene var satt. Selv om det er et kjent fenomen at kortison virker fortynnende på huden, ante jeg ikke at det ville ha en slik virkning i hodebunnen, men jeg fikk forklart at dette var årsaken – og trolig forbigående. Etter en del uker begynte det faktisk å spire og gro i disse «gropene», og i områdene rundt. Det begynte imidlertid også å vokse der hvor det ikke var satt sprøyter, så om kortisonen var avgjørende er vanskelig å si – men det var i «stikk-områdene» det først startet å vokse. «Gropene» jevnet seg også ut etter hvert.
Nå har jeg igjen fått satt noen slike sprøyter (dette ble gjort før jul), og på nytt ser jeg at det i «stikk-områdene» det begynner å vokse. Forskjellen denne gangen er at det fremdeles faller av hår i andre områder. Det ble for omfattende å sette sprøyter i alle områdene jeg mangler hår, og det ble med den ene runden (som var ca 15-20 små injeksjoner). Igjen har jeg fått små «groper» i hodebunnen, som jeg håper vil jevne seg ut med tiden. De er litt mindre enn forrige gang, ettersom vi satte flere små stikk som ikke gikk like dypt som sist. Fingers crossed!
Litt sjeldnere hårvask
I perioder der håret raser av og hårbørsten er full av hårstrå uansett hvor mange ganger man børster gjennom, er det fort gjort å ønske å tviholde på hårstråene så lenge som mulig. Selv om jeg vet at det håret som skal falle av, kommer til å falle av uansett hva jeg foretar meg, har jeg blitt mye mer forsiktig med hårvask og styling. Jeg vasker håret sjeldnere enn tidligere, og håret kan dermed oppleves litt fett etter hvert. Litt tørrsjampo gjør susen et par dager, og jeg har funnet to stykker jeg syns fungerer greit, og som ikke gjør håret for «grått» slik mange tørrsjampoer gjør.
Sprayen fra Oribe er en favoritt blant bloggere som for eksempel Vanessa Rudjord, og er lettere (og setter ikke noen farge på håret) enn sprayen fra L’oréal (som til gjengjeld trekker til seg mer fett fra håret og dermed er mer effektiv). Fordelen er at man av begge får litt ekstra struktur i håret og kan rufse seg til litt mer volum.
Jeg bruker så lite som mulig, og unngår å spraye direkte i hodebunnen.
Alohair 